Estetisk motivasjon. Mennesker styrer ikke etter mål, men etter mening


Hva vil det si å ha en spennende jobb? Hva vil det si å glede seg over jobben sin?

Noen vil hevde at det finnes arbeidsoppgaver man ikke kan motivere seg for. Noen arbeidsoppgaver er bare kjedelige, repeterende. Alle jobber har sine "MÅ" oppgaver. Disse oppgavene kjennetegnes av at de ikke er alt for vanskelige, resultatene er ikke særlig synlige, slik at knapt noen legger merke til at de er utført. Et godt eksempel er husarbeid. Eller arkivering. Går det an å skape motivasjon kjedelig, nesten usynlige rutineoppgaver?


Ja, det gjør faktisk det. Men det forutsetter en ting: Vi kan ikke leter etter motivasjonen i den rasjonelle delen av hjernen vår. Det rasjonelle og "fornuftige" gir oss jo ingenting. Ingen kommer til å takke oss for å ha arkivert en mappe under riktig bokstv. Eller for å ha husket å vanne orkideen på kjøkkenet. Eller for å kjøre bussen din til byen uten å krasje. La meg gi et eksempel:
I mine mine studiedager var jeg flybussjåfør i Bergen. Det var en fin måte å tjene noen ekstra kroner i kassen for en student. Men, helt ærlig så var det gjerne sånn for meg og mine kolleger at vi etter noen tusen kjøreturer tur retur mellom Bergen  og Flesland merket at det skortet på motivasjonen. Det er mye rutine i en slik jobb. Og veldig lite applaus fra passasjerene.

Vi var likevel opptatt av kvalitet på det vi gjorde som sjåfører. Vi var stolt av jobben vår. Et vanlig tema blant sjåførene på disse flotte, hvite bussene var kunsten å kjøre mykt og behagelig selv om det er travelt og man skal holde ruten. Komfort var noe vi satte svært høyt, og som vi snakket mye om. Hver og en hadde sin teori om hvor gode vi var til å kjøre mykt og behagelig, og vi fortalte historier til hverandre om de få gangene vi hadde fått skryt fra passasjerer som takket for behagelige turer.


Etter hvert fant vi ut en måte å teste hvor dyktige vi var egentlig var i komfortabel kjøring. Skryte kan alle gjøre. Nå skulle ferdighetene dokumenteres i praksis. Før vi startet skiftet fra Flesland gikk vi inn på Narvesen og kjøpte en Coca Cola flaske i glass.
Vi tok av korken og satte den på gulvet ved siden av førerstolen i den første bussen som skulle kjøre mot byen. OOppgaven var nå at sjåføren ikke måtte kjøre slik at flasken veltet, men sjåføren måtte likevel holde rutetiden sin. Det var ikke lov å kjøre sakte. Når sjåføren kom tilbake til Flesland etter endt rundtur, inspiserte vi gulvet i bussen for å se om det var sølt Cola, vel vitende om at det ikke er mulig å skjule klissete Colasøl uten at det merkes. VAr colaflasken like full, og gulvet helt tørt, var kjøringen godkjent. Så ble colaflasken satt i neste buss hos neste kollega. Som en slags stafett. 

Det var både morsomt, utfordrende og spennende. Hvem ville velte flasken først i dag? Arbeidsdagen gikk som en røyk. I stedet for å kjøre på rutinen og fokusere på klokke, passasjerer og rutinen, måtte vi nå konsentrere oss, tenke, planlegge ut fra helt andre kriterier enn det jobben egentlig handler om.

Vi fant motivasjon i noe som ikke var nyttig i seg selv, men som gjorde jobben moro. Også busselskapet tjente også på at vi lekte oss og holdt på med dette. Vi ble etter hvert drivende dyktige sjåfører som klarte å holde ruten samtidig som vi skapte en kjørestil som nå var enda mer komfortabel og behagelig for kundene. (Og som var svært økonomisk effektiv på dieselforbruket.)



I dag måles bussjåfører med et apparat i bussen som leser av kjørestilen. Dieselforbruk og komfortabel kjøring blir målt, dokumentert og kontrollert. Det er ledelsen som er initiativtaker og som setter krav. Tilbakemeldinger gis til sjåførene som blir målt opp mot fastsatte måltall. Det beskriver den største forskjellen på kontroll og motivasjon. Mål som bare måler ledelsens krav mister noe menneskelig: Den tar ikke hensyn til sjåførenes behov. Lekenhet, sansing, apell til estetisk sans, kreativitet: Vår evne til å skape mening i hverdagen forsvinner når alt måles, telles og til slutt kontrolleres. Behovet for å skape mening og motivasjon selv, i sitt eget arbeid, er lik for direktører, snekkere, finansanalytikere og bussjåfører.

For det er ikke andres rasjonelle tanker og nytteberegninger som skaper følelse av samhold og mobiliserer de emosjonelle drivkrefter og motivasjon i oss. Estetikk, sosialt samvær, konkurranse og lek, er en del av det å bli motivert. Ansatte må få skape rom for mening og kreativitet i jobben som skal gjøres. Det bedre anvendt tid å øve medarbeiderne i å finne mening i det de gjør selv, enn å øve dem i å telle og rapportere. Lederens viktigste motivasjonsoppgave. handler om å skape felles mening i felles resultater. Så kan heller lederens mål ligge gjemt på baklommen. de betyr ingenting i andre deler av oppgavefordelingen i virksomheten. Finner man motivasjon og mening i hvert ledd av produksjonen, når man også målene til virksomheten. 

Estetiske opplevelser som grunnlag for motivasjon og mening er en form for oppmerksomhet og fokus som kjennetegnet ved at det er mangel på rasjonell, umiddelbar hensikt og nytte. En oppgave uten mål for andre en medarbeideren selv, men som er fulladet med mening, er en oppgave som stadig vil utføres bedre og bedre. Mening kommer direkte fra den enkelte og aktiverer følelsene og sansene til den som skal løse oppgaven. Da er vi også på sporet av en indre motivasjon. 

Akkurat som når du ser på et kunstverk. Det er ikke kunstverkets eller malerens mål med din opplevelse som er det interessante med bildet. Følelser hos betrakteren skapes ikke i fornuft og rasjonalitet, men i sansing og produksjon av mening. 
På samme måte er motivasjon tilstedeværelse og flyt. Flyt  er jo at man mister følelsen med tid og sted, det motsatte av noe som oppstykket, målbart.

Jeg og mine kolleger plasserte ikke colaflasken i bussen for sjefens skyld. Vi plasserte den der fordi det ga en god opplevelse som vi kunne dele sammen med andre. Å kunne skape, mestre, konkurrere, leke, sanse og utvikle i et yrke preget av rutine, oppstykket tid og krav. Vi dykket ned i jobben og fant utfordringer vi kunne leke med og utvikle uten å kunne telle. Men vi kunne bli stolte, flaue, våte eller konsentrerte. Vi opplevde noe estetisk og det gjorde noe med oss og hva vi følte for jobben og oppgavene våre.



Du må selv legge merke til det som interessant eller morsomt dersom du har en rutinepreget jobb. Kanskje er du litt motivert av tryggheten rutinene gir deg? Du kan ikke "kreve" å bli motivert, men må bidra til å skape din egen motivasjon. Og spm leder må du hjelpe til å lete etter mening. Ikke tellekanter.



Oppdatert 2017: Se dagens "colflaske" i bussen :) https://www.nrk.no/buskerud/_-bussjaforene-har-blitt-mye-flinkere-1.13741359

Mest populære artikler

Mest populære artikler