Kranglet med en god kollega? Slik løser du konflikten

Dagbladet+. Artikkelen ble opprinnelig publisert 20. april 2016 og skrevet av journalist Tormod Halleraker.

Gode jobbvennskap bidrar til et godt arbeidsmiljø. Men risikoen er der for at du havner i en lojalitetskonflikt som kan gå ut over både vennskap og arbeid.

Faksimile

I dag publiserer jeg et utdrag fra en artikkel publisert i dagbladet+ der blant annet forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet Hans Christoffer Aargaard Terjesen og Professor Stig Berge Matthiesen ved Institutt for ledelse og organisasjon på Handelshøyskolen BI medvirker sammen med meg selv. 

Artikkelen tar utgangspunkt i en undersøkelse presentert av Manpower.

I en undersøkelse gjort av Opinion på vegne av Manpower går det fram at nær tre av ti har opplevd situasjoner der det var vanskelig å ta opp uenighet fordi en venn var involvert. To av ti har unnlatt å kritisere eller si fra om feil/svakheter hos en venn på jobben fordi de er venner.

- Det er viktig at man er bevisst sin egen rolle og at det er arbeidsgiverens behov som skal ligge til grunn.

Direktør i Arbeidsmiljøsenteret Kjetil A Vedøy sier at sammenblandingen av det private og det profesjonelle er en vanlig konfliktårsak på arbeidsplassen. Konfliktene oppstår gjerne fordi det er andre regler og normer som gjelder i et vennskap enn i en jobbrelasjon.

- Avklar hvordan samarbeidet skal være og hva vennskapet må tåle for at dere skal kunne gjøre det best mulig på jobben. Trivsel er bra, men å oppleve at dere er dyktige på jobben er like viktig. Det er lettere å bli enig om roller og grenser når dere er trygge på at dere har felles forståelse av jobben.

To strategier

Forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet HIOA, Hans Christoffer Aargaard Terjesen er ikke overrasket over funnene i God kollega-undersøkelsen til Manpower.

- Mange kan komme i situasjoner der de opplever vennskap som viktigere enn jobbens målsetning, sier han.

Gode kolleger er en betingelse for et godt arbeidsmiljø, samtidig kan tette relasjoner stikke kjepper i hjulene for arbeidsoppgavene som skal gjøres.

Konflikthåndtering

1. Et godt vennskap bør tåle noen prøvelser. Gi ærlige tilbakemeldinger hvis det er noe du
reagerer på.

2. Jo lenger du venter med å ta opp uenighet eller mistanker om at det er begått feil, jo vanskeligere blir det.

3. Velg arena og ord med omhu dersom du skal konfrontere en kollege og venn med et problem.

4. Sørg for å skille sak og person, da er det lettere å ta et oppgjør uten at det ødelegger for vennskapet.

5. Sett grenser for deg selv og den det måtte gjelde hvis du føler deg utnyttet. Skaff deg om nødvendig en alliert.

6. En kortere time out i arbeidsrelasjonen kan trengs hvis en konflikt tilspisser seg og kommer ut av kontroll.

Kilder: Vedøy/Terjesen/Matthiesen

- Det er to hovedmåter å håndtere en konflikt med en kollega på. Enten ved en konfrontasjon eller via omveier.

Terjesen mener man ved en konfrontasjon må være så konkret som mulig. Unngå personkarakteristikker og fokuser på arbeidsoppgavene.

- Snakk gjerne om hvordan den andres arbeid påvirker deg dersom det er noe dere samarbeider om. Men vær hele tiden saklig og forsøk å balansere kritikken ved å trekke fram gode sider ved kollegaen.

Den andre strategien er å «hviske en venn i øret»:

- Konfrontasjon er ikke alltid den beste veien å gå. Det er ikke i alle tilfeller gitt at en god venn er den beste hjelper. Og det kan også være klokt å huske på at riktig budskap ikke alltid oppleves som rett hvis det kommer fra feil avsender. Hvis du har en leder eller en annen på arbeidsplassen som du stoler på, kan det være en god idé å snakke med denne for å få hjelp til å komme videre. Men for at det skal fungere, er det avgjørende med fortrolighet og tillit.

Avklar spillereglene

Et kjent problem er at frustrasjon som har bygget seg opp over tid, plutselig renner over i et oppgjør som kan skade både vennskapet og jobbrelasjonen.

- Ofte handler det om å avklare spillereglene, å si fra på en ryddig måte før det kommer til et punkt der det har gått for langt. Det finnes mange eksempler på fastlåste konflikter der vi har fått vite at det handler om personkjemi, men når vi går inn i sakene så finner vi ut at det i bunn og grunn handler om organisering av arbeidet, sier Vedøy.

Han poengterer at man ifølge Arbeidsmiljøloven har plikt til å gi beskjed hvis man oppdager noe farlig eller ulovlig.

- Hvis en ansatt for eksempel unnlater å bruke vernesko der det er påbudt eller kommer beruset på jobb, er dette noe man må ta videre.

Stig Berge Matthiesen er professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på Handelshøyskolen BI i Bergen. Han sier at faren ved en tett sammenvevd kollege/venn-relasjon er at du har mer å tape hvis det oppstår en konflikt.

- Men fordelene ved å ha virkelig gode kolleger som også er venner, er mange. Blant annet kan en nær sosial relasjon medvirke til å dempe stress i hverdagen. Man kan i det hele tatt støtte hverandre på flere forskjellige måter, emosjonelt, vurderingsmessig, informativt og praktisk.

Mer teamjobbing

I vårt moderne arbeidsliv jobber vi mer i grupper og team enn før. Dermed blir relasjonene også tettere.

- Dette stiller desto større krav til å løse konflikter. Varslingsforskning viser at mange vegrer seg for å ta affære dersom en god venn har gjort noe galt. De havner i et etisk dilemma der de risikerer å gjøre den det gjelder en bjørnetjeneste ved ikke å si fra, sier BI-professoren.

Brath i Manpower mener ledere har en viktig rolle når det gjelder bevisstgjøring av de ansatte og deres rolleforståelse. På denne måten kan man forebygge konflikter.

- Man må kunne si meningene sine, og samtidig skille sak og person.

Matthiesen poengterer at gode ledere ofte er de som klarer å få til en kombinasjon av uformell og formell kontakt med sine medarbeidere. Da er også terskelen for å ta opp problemer lavere enn dersom det er en leder som er veldig oppgaveorientert.

- Det gjelder å skape et arbeidsklima der det er rom for å snakke åpent ikke bare om suksessene men også om hva man gjør feil, om hvorfor ting ikke fungerer. Det gir et bedre fagmiljø der det er lettere å hente ut forbedringspotensialet, sier Terjesen.

Utdraget er fra artikkel publisert 20. april 2016 og skrevet av journalist Tormod Halleraker.