En lang dags ferd mot fnatt… Tre råd om ledelse

Etter å ha vært leder i snart 20 år, er det på tide å sammenfatte noen elementære erfaringer og triks om enkel ledelse og konflikthåndtering som hjelp til aspirerende, ferske eller erfarne ledere.

Det forunderlige med min lederkarrière når jeg ser tilbake på den er at jeg nå vet at jeg allerede før jeg ble leder kunne de fleste teknikkene. 

I studietiden underveis til å bli samfunnsviter og sosialantropolog, forsørget jeg meg selv og min lille familie med å kjøre buss. Hovedsakelig kjørte jeg Flybussen i Bergen, men i helgene var det Nattbussen som var stedet å være. Med nattillegg, helgetillegg og muligheter for å kjøre på dagtid i tillegg(!), kunne helgene bli riktig så innbringende for en student med slunken lommebok.

Unødvendig å si, så hadde klientellet om bord på nattbussene en litt annen atferd enn flybusspassasjerene på dagtid. Ikke for det, begge kategorier går gjerne i dress eller har pyntet seg for anledningen, med der stopper også likheten. En bussjåførs evne til ledelse og konflikthåndtering kommer til sin rett blant fulle bergensere på nattestid. Mer der enn blant forretningsfolk på dagtid.

Blant sjåførene var det ulik erfaring med nattbusskjøringen med fulle folk på vei hjem. Noen sjåfører nektet å kjøre disse rutene. Andre kjørte motvillig, men rotet seg stadig opp i krangler og konflikter med passasjerer.

Jeg selv var vel i en kategori som taklet disse natt turene rimelig greit. Mye tålmodighet, erfaring og litt kløkt gjør at man klarer å manøvrere 50 – 60 stupfulle bergensere vel hjem etter en fuktig kveld på byen selv etter klokken tre om natten.

Jeg er i ettertid blitt enig med meg selv om at å klare dette handlet om en solid porsjon utøvd ledelse og konflikthåndtering. Klarer du å lede 60 fulle bergensere hjem midt på natten, klarer du å lede alt!

Her følger mine tre bud om ledelse, basert på mine erfaringer som nattbussjåfør i Bergen:

Bud nummer 1:              Når vi alle vil samme vei, så klarer fellesskapet ordne opp selv.

Jeg lar bussen rulle inn på en holdeplass i Bergen sentrum klokken tre om natten. Det regner sideveis ute og de 30 passasjerene som samler seg utenfor bussdøren fremme for å komme inn å betale, kan vente seg enda noen søkkvåte minutter utenfor. For de småfulle medpassasjerene kommer først nå på at de må finne frem penger, og begynner først inne i bussen å saaakte og ukoordinert  å lete i lommene sine. Da tar ting tid. og folk utenfor blir våte i regnet mens de vanter.Jeg har derfor litt forståelse for to unge karer som jeg legger merke til i speilet i det de bryter opp bakdøren og presser seg inn i bussen for å slippe unna regnet. Og betalingen. Men istedenfor å kjefte registrerer jeg bare hvor de setter seg og billetterer ferdig køen. Så reiser jeg meg og går bak i bussen. Der forkynner jeg at det er registrert to passasjerer som ikke har betalt. Jeg informerer også om at det vil bli foretatt en billettkontroll i samarbeid med Politiet, men at de ikke har tid før om en times tid. I mellomtiden vil bussen bli stående. Så går jeg frem og setter meg i sjåførsetet, trykker på knappen som åpner bakdøren og venter mens jeg holder øye med høyrespeilet. Og ganske riktig, etter to minutter suser de to gratispassasjerene ut av bussdøren med beina først idet to rørslige karer roper til meg fra bakerste benk i bussen « No har alle ombord billett. Kjøyr!»

Bud nummer to: Er han eller hun gift? La ektefellen ordne opp.

De fleste har en ektefelle. Og ektefeller har det til felles at de kan snakke sin make til fornuft. De er ofte de eneste som kan det. Det kan også være en nyttig egenskap å trekke veksler på som leder.

Nå er det blitt sommer. Mye folk på byen og jeg svinger bussen inn på holdeplassen klokken tre om natten. Etter at jeg selv er blitt en voksen mann, skjønner jeg hva gamlinger mener når de sier at «Jeg er kanskje 50, men jeg føler seg som 20». Men når humoren også er fra den gang du var 20, så vennligst glem det! For når du kommer godt påseglet inn på nattbussen, kun iført dress og 4 glass konjakk for mye, så er det ikke

spesielt morsomt når du vil betale for turen med en uforglemmelig imitasjon av John Cleese sin «Funny Walks» i midtgangen. Selv ikke om du er barbeint. Og enda mer håpløst blir det når motivasjonen til å fortsette bare øker fordi en ung jente som faktisk er 20 og kun iført høy skjørtekant og ditto promille, brøler av latter og gir deg all oppmerksomhet du trenger for å fortsette i evigheter. Alle henstillinger fra bussjåfør og medpassasjerer om å avslutte sketsjen og finne frem penger er da som å kaste sprit på bålet. Det er en umulig oppgave. For alle andre en kona. Jeg ser at det står en dame utenfor og prater. Jeg roper ut gjennom køen om det er noen som kjenner denne fyren. Damen har nå blitt oppmerksom på opptrinnet og klarer å brøyte seg frem såpass at hun får stukket hodet inn i bussen og brøler «KNUT-GEORG!!!» Mannen fryser til is. Kona brøyter seg frem, klasker mannen i bakhodet og pengene på billettmaskinen. På et nanosekund er mannen tilbake i fornuftens verden, og med kone, billett og vekslepenger solid plassert på fanget sitter han plutselig bakerst i bussen. Dog fremdeles uten sko.

Som leder trenger du sjelden være redd for at ektefellen skal få vite om hva som skjer på jobben. Spesielt ikke om du vil ha fornuftige tanker inn i vanskelige medarbeidere...

Bud nummer tre: Vit når det skal være kaldt, og når det skal være varmt.

Alle nattbussjåfører vet at ingenting er så bra som å få inn våte og kalde passasjerer i bussen. I Bergen er vi heldige sånn. Det regner alltid i helgene. Folk som er våte og kalde er gjerne også våkne nok til å løse billett. Men når de vel er kommet om bord er trikset å sette varmeapparatet på fullt. Så det blir godt å varmt, folk døser og turen kan foregå rolig og greit med rolige passasjerer. Når bussen nærmer seg destinasjonen, skrus varmeapparatet av igjen, folk fryser, våkner til, finner ut hvor de er og at de skal av. Temperatur er viktig. Blir det for varmt i bussen blir du sittende med folk helt til endeholdeplassen, selv om de ikke skal dit. Der vil de nekte å gå av. Og er det for kaldt blir det bare misnøye, klager og vanskelig å snakke med folk.Sånn er det kanskje på arbeidsplassene også; blir det for behagelig, sovner vi. Blir det for ubehagelig, klager vi.

I bunn og grunn handler ledelse om å spille med, observere hva som skjer og bruke det til din fordel. Det er forskjellen mellom en trivelig arbeidsdag som leder eller en lang dags ferd mot fnatt.