Utydelige ledere skaper stress

Ledere som skygger banen når medarbeiderne signaliserer at arbeidsmengden før jul virker uoverkommelig, utøver destruktiv ledelse. Destruktive og passive ledere er spesielt lett å få øye på nå før jul. De gjør folk syke.

Destruktiv ledelse kjennetegnes ved ledere som ikke tar vanskelige valg og overlater til medarbeiderne å prioritere. De beste lederne er de som klart og tydelig kommuniserer til sine medarbeidere hva som skal prioriteres før jul og som tør å velge bort andre oppgaver i julestria.

Arbeidsmiljøsenteret holder kurs og er rådgivere for ledere og ansatte i flere av Norges største virksomheter. Jeg er flere ganger blitt engasjert som rådgiver hos virksomheter som opplever stress blant de ansatte, men som ikke klarer å finne årsaken. Gang på gang kommer jeg fram til samme resultat: Det ligger hos ledelsen. Mange ledere er ikke tydelige nok. De vil gjerne ha gjort alt og skiller ikke mellom hasteoppgaver mer langsiktige oppgaver. Resultatet er medarbeidere som blir usikre på hva de skal gjøre, som føler at alt er like viktig, blir stresset og kanskje sykmeldte.

Vi har alle lagt merke til forskjellene mellom ulike typer medarbeidere. Noen blir stresset bare ved tanken på å måtte gjøre en ekstra oppgave i tillegg til jobben de vanligvis gjør. De signaliserer dette med høye skuldre, hodepine, generell misnøye og kort lunte. Andre medarbeidere håndterer lekende lett både ti og tolv ekstraoppgaver - uten nevneverdig stress - og blir gjerne ferdig med dem før lunsj. Den destruktive lederens innfallsvinkel vil være at stress skyldes ulike egenskaper ved de ansatte, og at det ikke har noe med ledelse å gjøre.

Denne tenkemåten kjennetegner først og fremst ledere som ikke tør å prioritere selv, men som skylder på sine ansatte når julestresset melder seg.  

Nå tenker du kanskje at en god leder sørger for færre oppgaver for de medarbeiderne som opplever stress. Men så enkelt er det ikke.

Opplevelse av stress kommer ikke bare fra bunken med papirer og eposter fra kunder som skal håndteres. Den kommer fra avbruddene i løpet av arbeidsdagen, fra kollegaene som «bare» stikker innom, sjefens «har du fem minutter», møter som går over tiden, telefonen som kimer mens man konsentrerer seg om å bli ferdig med noe annet. Det er alt det som tar medarbeiderens fokus bort fra kjerneoppgavene som skaper stress. Alt man ikke kan kontrollere. Oppgavene er i seg selv ofte håndterlige og kontrollerbare. Det er alt det andre som skaper problemer. Og når sjefen ikke har signalisert hva som er viktig, hva som haster og hva som kan vente, så blir alt like viktig. Resultatet er en opplevelse av kaos.

Det er ved å styrke opplevelsen av kontroll over arbeidsdagen og oppgaveprioriteringene at gode ledere kan sikre både at det viktigste blir gjort på jobben og at stresset går ned. Det som skiller medarbeidere som er stressa fra dem som ikke er det er ofte ikke antall oppgaver som skal løses i løpet av dagen, men i hvilken grad den enkelte opplever mestring og kontroll når oppgavene skal løses. Om medarbeiderne er stresset eller ikke har derfor ikke så mye med personlige egenskaper hos medarbeiderne å gjøre, men med ledelsens evne til å gi medarbeiderne en opplevelse av kontroll i hverdagen.

Å skylde på medarbeiderne når de blir stresset, er det samme som å stikke hodet i sanden.

Ledere som er gode på å forebygge og håndtere stressopplevelser, fokuserer på oppgavemestringen til hver enkelt og bidrar til å fjerne forstyrrende elementer og byråkrati i oppgaveløsningen til hver enkelt. Destruktiv ledelse defineres i faglitteraturensom helsefarlig ledelse.

På fransk kalles det «Laissez-faire» ledelse. På norsk «la-det-skure» ledelse. Det kjennetegnes ved at er lederens manglende handlekraft som gjør medarbeiderne syke og stresset. Det er ikke medarbeiderne selv som er årsaken.

8 tips for ledere som ønsker å bidra til å redusere stress blant medarbeiderne.

1)      Gi hjelp til å prioritere. Ha samtaler i god tid før julestria. Se på oppgavene til den enkelte og del dem inn i tre kategorier: Hva er dine må-oppgaver, Hva er kan-oppgaver og hva er liker-oppgaver. Bli enig om hva som er hva, og identifiser hva du som leder mener er må-oppgaver i travle perioder. Velg bort alt annet.

2)      Innfør e-regler der det lar seg gjøre. Slå av alt som kan forstyrre arbeidet i travle perioder som interne chatte- og meldingsprogrammer. Vær tydelig på at det er ok å svare på intern epost to-tre ganger om dagen i julestria istedenfor fortløpende. Koble telefoner mot svarer eller sentralbord. Er det viktig, gir de beskjed. Her skal det jobbes!

3)      Ingen starter dagen din med å lese aviser, epost, i interne møter eller med kaffeslabberas med kolleger. Vi starter alle samtidig, og med de viktigste og mest krevende oppgavene først. Dette er stilletid på kontoret. Det vi tenkte på i bilen eller på bussen på vei inn til jobben starter vi på med en gang. Gjør dette til bedriftens mest produktive timer.

4)      Sørg for at det er god mat og drikke tilgjengelig i lokalene, slik at folk kan spise godt og være til stede. Unngå søtsakene som får blodsukkeret til å svinge opp og ned i løpet av dagen. Det blir folk bare trøtt av.

5)      En solid innsats krever belønning. Husk å belønne folkene i hverdagen etter en solid innsats.

6)      Husk at den gylne regel når det gjelder stress er å fokusere på alt som er gjort i løpet av dagen. Ikke på alt som gjenstår. Bygg opp under mestringsopplevelsene som leder.

7)      Ha klar en plan for ekstra ressurser som kan tilkalles og som er kjent for alle. Hva gjør vi om vi får en ekstra kunde , eller det kommer en sykemelding? Er de ansatte kjent med at det finnes en plan, vil de oppleve at dere har kontroll.

8)      Var det noe vi ikke fikk ikke fikk gjort i dag? Vær tydelig på at det er helt greit å melde fra til deg som leder om det er noe vi ikke rekker. Et team spiller med åpne kort. Kommer vi ikke i mål, er det et felles ansvar. Vi deler våre seire. Og vi støtter når det trengs.

Vær oppmerksom på symptomer på alvorlig stress:

·        Hodepine

·        Vedvarende smerter i muskulatur og skjelett

·        Søvnproblemer (vanskelig å sovne, Våkner ofte, eller våkner tidlig)

·        Irritabel

·        Deprimert (gleder deg ikke til jul)