Forskning og forskning, fru Blom

Ledelse på papiret

2015.
Å polemisere mot forskning er selvsagt en risikosport. Det vet til og med Holbergs Mor Nille.  Jeg forsøker likevel. Sommerens debatt om de praktiske konsulentenes  (manglende)  bruk av akademiske resultater  i sitt arbeid startet med BI professor Linda Lais raljering med «kvakksalvet ledelse» 13 juli, om ledelseskonsulenter som arbeider uten å referere til vitenskap  « de lurer ikke bare andre mot betaling, men også seg selv»; raljerte Lai. Det fortsatte med AFF programdirektør Beate Karlsen som i DN uken etterpå skriver det er så enkelt og intuitivt å bli en bedre sjef at det nesten er brysomt. Også det en påstand basert på forskning. Professor Trond Grennes ( BI) peker i DN den 2. august på at  når det gjelder ledelse så er det slik at «Flere tusen forskningsrapporter legges frem, og noen av dem blir publisert i prestisjetunge journaler. Som nesten ingen leser.»  BI Professor Bård Kuvaas viser mandag 17. 8 på sin side til at forskning baserer seg på empiri, og føler seg derfor ikke truffet av min kritikk 17.7 «Eiffeltårnslogikk» om at ledelsesforskning som ikke er relevant i praksis bare er tåkeprat: «Mine kolleger og jeg driver forskningsformidling som henviser til erfaringsbaserte (empiriske) forskningsfunn som er publisert i anerkjente internasjonale journaler. Det er derfor ingen motsetning mellom empirisk forskning og relevans. Solid empirisk støtte er en forutsetning for relevans.»  

Vel, er det riktig? Akademisk forskning blir vel ikke relevant for alle ledere selv om den vitenskapelige metoden bak holder vann.  Mye publisert forskning er faktisk rykende irrelevant for de fleste av oss i hverdagen, enten vi er ledere eller ikke, uansett hvor internasjonal journalen som den er publisert i er. Og noe er relevant. Forskning i seg selv skaper ingen gode resultater. Heller ikke innen ledelse. Den må kunne vise til praktiske resultater også ETTER publisering i et veldig internasjonalt tidsskrift for å kunne være relevant. (Og relevansen svekkes ytterligere når det gjerne går mange år fra innsamling av data til publisering, og videre til kunnskapen når praksisfeltet. Dette gjør heller ikke forskning på dette feltet automatisk relevant)

Faget «ledelse» mangler også en avgrensning i denne sammenheng. Når en forsker sier «ledelse» når hun egentlig mener «psykologi og motivasjon» eller «økonomi og budsjett » bommer hun på planken i sitt forsøk på å speile virkeligheten til en utøvende leder. «Ledelse» er mye mer komplisert enn det en enkelt forskningsrapport i et snevert fagfelt kan gjenspeile. Den krevende øvelsen å se bredt og binde sammen mange fagfelt er kanskje konsulentenes styrke. Der forskeren forsvinner ned i dypet av detaljer, klatrer konsulenten opp for å få oversikt, finne løsninger og fortsette fremover når kart og terreng ikke lenger stemmer.

Ledelsesforskning internasjonalt består av mange ulike fagfelt som for eksempel de fagene jeg selv har studert; psykologi, strategi, økonomi, antropologi, administrasjon, organisasjon og filosofi. Alle med hver sine vitenskapelige metoder. Som leder trenger jeg å sette sammen alle disse fagene for å kunne håndterer virksomheten jeg leder og menneskene i den; jeg må takle følelser, motstand, motivasjon, strategiske planer, budsjetter og økonomiske resultater, kulturforskjeller, etikk  og moral. Hele fagspekteret blir analysert, brukt og iverksatt - gjerne før lunsj. Jeg leder i en virkelighet der økonomien og oljeprisen ikke ble som SSBs forskere forsket seg frem for noen år siden, og jeg trenger  å agere svært raskt- nå. Ofte basert på udokumenterte beslutningsgrunnlag. I min hverdag blir forskerpostulat om at ledelse «er så enkelt at det er brysomt», eller «det er kvakksalet ledelse om du ikke dokumenterer»  veldig hult – og litt flaut å høre på. Forskningsbasert eller ikke.

Fakta er, som Professor Trond Grennes  skriver,  at akademia, deres bøker og rapporter i stor grad ignorerestil fordel for flyplassliteratur og bloggere når ledere søker relevant hjelp til sine lederutfordringer. Hvorfor det? Dette er ikke fordi ledere er dumme. Ledere har ofte svært høy utdannelse og gode skoleresultater å vise til. Flyplasslitteraturen svarer kanskje på problemstillinger faglige avgrensede forskere aldri en gang har lurt på, men som ledere raskt kjenner igjen?

 Akademia gjør det alt for enkelt for seg selv når de bruker funn fra sine avgrensede fagområder og postulerer» se så enkelt det er å lede!»  

I likhet med mange andre ledere og konsulenter går jeg på kurs, foredrag, etter- og videreutdanning i håp om å lære mer. Jeg arrangerer til og med konferanser og kongresser for å formidle både praktisk  erfaring og forskning. Men jeg vet ledere som bare lærer ledelse i teori, vil miste jobben sin ganske fort. Mens ledere som vil praktisere ledelse, må gi slipp på å tviholde på skoleteoriene sine og heller satse på det som gir resultater på jobb.

ANDRE INNLEGG I DEBATTEN:

Anne-Kari Bratten, Spekter

Ukeavisen ledelse

Kenneth Stålsett

BI Business Review

Linda Lai

Beate Karlsen AFF - Bli en bedre sjef (DN)

Trond Grennes (BI) Ledelsesforskning-og-relevans

Ledernytt - Frode Dale - Forfatter og ledelsesrådgiver