Helsetilbud på arbeidsplassen forsterker helseforskjeller.

Har du tilbud om å trene i arbeidstiden? Betaler arbeidsgiveren aktiviteter og turer?  Visste du at på denne måten kan arbeidsgivere og ansatte være med på å opprettholde eller forsterke helseforskjellene på arbeidsplassen?

Det har lenge vært kjent at når arbeidsgiver gir bort medlemskort på Sats eller andre treningssentre, eller gir ansatte muligheter for å trene i arbeidstiden, så medfører dette i praksis at de som er fysisk aktive fra før får en betalt treningsøkt, mens de som har svakest helse og de dårligste forutsetningene ikke benytter seg av tilbudene. De flinke får bedre helse. De svakeste dårligere.Denne type tiltak og ressursbruk bidrar til å sementere helseforskjellene i arbeidslivet, har ofte minimal effekt på sykefravær og gir liten helsegevinst for arbeidstakerne som helhet i forhold til ressursbruken.

Nå er det kommet tall fra Danmark som sier noe om resultatene av å drive med helseforebyggende arbeid også blant de som ikke er topptrente og som ikke benytter seg av betalte treningstilbud.

Den danske arbeidslivsforskeren Marie Birk Jørgensen fra National Research Centre for arbeidsmiljø ( NFA) har funnet at helsefremmende tiltak på arbeidsplassen kan bidra til ikke bare å opprettholde helseforskjellene mellom ansatte, men også å økte ulikheter i helse mellom ansatte .

Generelle helsefremmende tilbud på arbeidsplassen som ikke tar hensyn til enkeltmenneskers behov og egenvurdering av egen helse, kan rett og slett bidra til å øke helseforskjellene blant ansatte viser hennes forskning.

Hun har undersøkt om helsefremmende tiltak på arbeidsplasser gir helseeffekter for arbeidstakere i to grupper:

  1)      De med den dårligste helsetilstanden (overvekt, muskel- og skjelettlidelser, sykefravær og dårlig selvvurdert helse). Dette er ofte helseplager som er synlige, gir sykefravær eller på andre måter er gjort kjent for ledelsen.

2)      De med den mest risikoutsatte helseatferden (røyking, dårlig kosthold, og stillesitting ). Disse har ofte helseplager som er usynlige og dårlig kjent for ledelsen.

I alt 9835 arbeidstakere svarte på spørsmål om tilgjengelighet til seks forskjellige typer helsefremmende tiltak gjennom Den danske Arbeidsmiljø Cohort Study i 2010 .

·         Resultatene viste at de med dårlig helseatferd (røyking, dårlig kosthold og stillesitting) hadde lav deltakelse og nytte av de helsefremmende tiltakene.

·         De med dårlig helsetilstand, men hvor dette var kjent for arbeidsgiver, viste seg å ha høyere deltakelse og nytte av de helsefremmende tiltakene.

Arbeidstakere med helsemessige utfordringer som er synlige -  eller kommunisert til andre - hadde altså god effekt av tiltak på arbeidsplassen fordi arbeidsgiver tilpasser tiltakene til dem. Men arbeidstakere med mindre synlige helseutfordringer eller problematisk helseatferd i mindre grad får tilpassede helsefremmende tiltak som gir helseeffekt.

Synlige helseproblemer som resultat av en dårlig helsetilstand ga dermed bedre resultater enn der hvor selve helseatferden var dårlig, eller helseproblemene er ukjente for arbeidsgiveren.

Forskningen viser at resultatene blir at helseforskjeller mellom ansatte på denne måten øker fordi tiltakene på arbeidsplassen ikke er målrettet mot dem som trenger effekten av tiltakene, nemlig de som må ha bedre helse for å unngå utstøting fra arbeidslivet på sikt. Det kan se ut til at helsefremmende tiltak iverksettes som en «god hensikt» stort sett basert på allerede synlige og kjente problemer hos ansatte som allerede har hatt ressurser nok til å kommunisere sine problemer til arbeidsgivere og helsevesenet og som allerede har fått hjelp. På denne måten når gode helsefremmende tilbudet aldri ut til dem som trenger det aller mest.

Men selv om ikke ansatte rapporterer om sine problemer, er problemene ikke ukjente for arbeidsplassene, enten det gjelder diagnoser eller helseatferd som røyking, fysisk innaktivitet og dårlig kosthold.  Det er ofte denne gruppen av tause ansatte som trenger tiltakene forebyggende helsetiltak aller mest.

For at helsefremmende tiltak skal være vellykket, må helseforebyggende tiltak på arbeidsplassen være mer enn generelle tiltak som er like for alle ansatte. Helsetiltakene må faktisk virke. Helst på dem som trenger det aller mest. Som ellers i arbeidslivet må også det vi gjør av helsefremmende tiltak ha en målgruppe og en målbar effekt. Det må lages en strategi for arbeidet med helsefremmende tiltak i virksomhetene der målet må være å ikke sementerer de allerede eksisterende helseforskjellene mellom arbeidstakerne. Like tiltak gir ulik helse. De som trener jevnlig allerede trenger ikke være i målgruppen til arbeidsgiver for bedre helse. Vi trenger ikke betale dem for å trene, spesielt ikke dersom pengene kunne hatt en større helseeffekt på andre arbeidstakere. Og de arbeidstakerne som har kjente og kommuniserte helseproblemer er kanskje fanget opp av helsevesenet eller bedriftshelsetjenesten allerede og er trolig godt kjent med helsefremmende tiltak på arbeidsplassen. Målet må være å engasjere dem som har en problematisk helseatferd.

Løsningen:

Å fremme de ansattes helse på en slik måte at helseforskjellene bygges ned heller enn å forsterkes må bli en del av selskapets visjon og misjon i personalpolitikken. For å oppnå effekter må tiltak differensieres og effektene måles. Vi må komme bort fra lettvinte generelle løsninger som trening i arbeidstiden og støtte på Sats.Det gir bare mer til dem som har mye fra før.

Verneombud, ledelse og tillitsvalgte må gå sammen og sette mål for effektene av det helsefremmende arbeidet på arbeidsplassene. Definere målgrupper som skal tjene på tiltakene. Større grad av resultatlikhet i helse på arbeidsplassene krever differensierte virkemidler og at de som trenger det mest får den største delen av kaka. 

Tiltak:

- En god bedriftshelsetjeneste vil kunne bidra til at helseeffektene når frem, blir målbare og sikre at gevinstene blir størst hos dem som trenger det mest.

- Arbeidsgivere bør særlig sette seg som mål at de som har en problematisk helseatferd oppnår endring. Det er mye mer å hente på dette enn på å betale friske, ressurssterke arbeidstakere for å fortsette å gjøre noe de uansett ville gjøre.

- Kosthold, stillesitting og fedme er helseproblemer som virksomheten enkelt kan sette på dagsorden uten å stigmatisere enkeltpersoner.

- Vanlige skjulte helseproblemer kan løftes opp og tiltak diskuteres i AMU, ledergrupper og i møter med bedriftshelsetjenesten uten at de knyttes til enkeltpersoner. Å anerkjenne problemet er en god start.

Som med alt annet handler dette om å oppnå resultater og effekter av innsatsen. Og for å klare det må vi være innstilt på ta fra de ressurssterke og friske og å gi tilbud til de gruppene som trolig trenger det mest, dersom ressursene til forebyggende helsetiltak i bedriften er knappe.

Undersøkelsen kan du bestille hos Oxford Journals